🌼
🌼🌼
Endelig kan jeg se og nyte resultater av alt arbeidet som er lagt ned i årevis.
Ikke riktig så ille er det vel, men det føles i alle fall slik.
Dette er, for å være mer konkret, 4. året med verandaprosjektet mitt.
De andre årene har det bare vært grunnarbeid og forberedelser.
...men nå... ..nå skjer det ting..
Tanken var å senke terrassen noe for å få bedre utsikt.
Utfordringa var da at taket på huset skygget for sola.
Med å trekke terrassen ur lite granne utover,
kunne sola likevel nytes lengre.
Aller først måtte høyden på terrassen bestemmes og vatres opp.
Et bevisst valg var å ikke feste verandaen til huset.
Så anlegget ble kun nertet opp på veggen.
Årsaken til at det ble løsningen er;
at huset står på leire og at takraset vil dundrer ned på terrassen.
I så tilfelle er det bare å jekke opp terrassen,
i stedet for hele huset.
Mye av materialet fra da den gamle verandaen ble revet,
var fortsatt "brukanes", som vi sier det på godt nordnorsk...
...og taksteinen som min sønn har slitt for å transportere til meg, kom også til nytte.
Jeg må nok bare innrømme at jeg ikke skjønte stort,
da arbeidsmetoden ble presentert for meg.
Først skulle høyden bestemmes,
så skulle dekket legges an
for så å støype søyler under anlegget.
???
Noen av dere skjønner sikkert hvor håpløst jeg syntes dette hørtes ut,
men snekkeren visste hva han snakket om,
og etterhvert forsto til og med jeg hva han mente.
Taksteinen ble brukt for å holde terrassen midlertidig oppe.
Etterpå måtte diagonalen bestemmes.
Det er ikke alltid like enkelt når man har med et gammelt hus å gjøre,
men så lenge man vet om de gamle byggeskikkene, kan ting justeres.
Så skulle søyleskoene festes.
Deretter ble rammene til støypen laget.
Forstår dere nå hvor håpløst jeg syntes dette var?
Snekkeren visste heldigvis at dette var den enkleste måten å anlegge terrassen på.
Selve støypinga var definitivt ikke et arbeid for meg,
så da kunne jeg fly rundt å fotografere 📷🌟
Føttene til søylen ble lagd vide,
både for at de skal "flyte" bedre på massen og for gi selve terrassen ekstra tyngde.
Det var ikke vanskelig å forestille seg at dette ville høyne trivselsfaktoren betraktelig.
Trillebåra ble en nyttig ting da verktøy, skruer og sånt skulle holdes samlet.
Her er jekken.
Den fikk jeg muligheten til å bli bedre kjent med da takstein skulle fjernes eller flyttes på.
Dette var arbeid som ga meg stor mestringsfølelse.
Det som igjen blir veldig tydelig her,
var at når jeg jobber med noe, så blir det mindre fotografering.
..men..men.. her oppfordres leserne til å lage sine egne bilder..
Her er mitt lille prosjekt.
Det gamle terrassedekket så ikke veldig fint ut, men trevirket inni var som nytt.
Jeg lagde to plankegulv under terrassen.
Disse skulle jeg tre stigene min inn på.
Det må jo være bedre enn å slenge dem rundt omkring.
Det har vært et hodebry å finne en høvelig oppbevaring til dem.
..men nå.. ingen problem 👍
For å få bedre helhet av terrassen, skulle det lages skjørtkant.
Å kutte planker til denne var passelig arbeid for meg,
samtidig som jeg fikk brukt opp alt avkappet.
...vinn - vinn...
En sped liten begynnelse.
Dette ble ryddig og fint.
Der gammeltrappa sto, ville jeg gjerne ha ei ny trapp.
Flaks at snekkeren visste hvordan den skulle bygges.
Passer perfekt.
Stadig dukker det opp nye utfordringer.
Trappa måtte jo stå på noe støtt.
Flate, fine steiner jeg har samlet på,
skulle få skinne gjennom betongen i det nederste trinnet.
Rekkverkbordene fikk jeg den glede å male før de skulle settes opp.
2 strøk grunning, 3 strøk beis.
Det ble til sammen 7 operasjoner.
De observante finner nok ut at dette regnestykket ikke stemmer,
men det gjør det faktisk.. ..så nok om det..
Sommeren i år besto av mye regn og vind.
Dermed fikk stativet mitt pryde gårdplassen vel og lenge.
😓
Nå begynner ting å ta form.
Stigene er fremdeles på flyttefot..
..mens trappa nyter kveldssola.
Beslag og lås var det jeg som festet.
Hmm.. ikke 100% fornøyd,
men mer om det en annen gang.
Verandaen blir stadig bedre..
Nå runder vi ganske straks til november.
Rett fra overskyet, regn og vind i en måneds tid,
og til flere dager med minusgrader, klarvær og et tynt dekke av snø på bakken.
Så nå måtte jeg ut for å gjøre opp status igjen.
Rekkverket til trappa er klargjort til neste år.
Dørene til skjørtekanten er gjort ferdig..
..og stigene har gått i hi for vinteren.
Fint ble det i vintersola også.
Platten utenfor terrassedøra er tilrettelagt for stigen til feieren.
Den er stor og fin å gå på, når hendene er full av diverse saker og ting.
Mildværet kom og snøen tinte igjen.
Så ble det muligheter for å gjøre ferdig
resten av arbeidet før den kalde, fine tiden kom for alvor.
Terrassen under stuevinduene ville jeg ha på bakkeplan,
og det viktigste av alt; ingen rekkverk her.
Jeg vil jo ikke ødelegge utsikten min, med et nytt rekkverk her.
Rundt hele platten ville jeg også ha et trinn.
Etter at trinnet ble anlagt, dekket ble lagt utover
og resten av materialene var tatt vare på for vinterlagring,
kunne arbeidet avsluttes.
..men for å si det slik;
Siste skrue er ennå ikke satt..
🌸
