Sysaker til Martin

💫


Martin, min yngste sønn, er ikke storforlangende.

Da jeg spurte om han hadde noen julegaveønsker,
svarte han at; knapper, sytråd og sånt, hadde vært nyttige ting.
Jeg liker nyttige gaveønsker,
så da var det bare å se hva jeg kunne finne.

Tenkte jeg skulle klare å finne en blikkboks som var egnet til slike ting,

men det var ikke enkelt.

Et par solide esker fikk komme til nytte denne gangen.

En kjekk ung mann, fortjener jo få noe helt spesielt 😍

Etter at jeg hadde pyntet esken med dekorpapir som var min sønn verdig,

dekorerte jeg esken enkelt med noen fine skatter jeg hadde liggende.

Når esken åpnes, dukker det opp enda ei eske.

Den minste esken limte jeg fast inni den andre esken.

Under esken festet jeg et lite stempel.

..og hva ble esken så fylt med?

Jo.. et utvalg knapper som jeg har samlet i en årrekke.

Jeg har alltid hatt for vane å ta vare på knappene før gamle klær kastes.

OBS.. OBS..

Nå skal jo klær ikke kastes i søpla lenger.

De skal leveres på fyllinga til resirkulering.

Men før de kommer så langt kan det være nødvendig å sy i en knapp eller to.
Det ble også plass til sytråd, nåler, fingerbøl og en søm spretter.

🌟⭐🌟

Denne ble til slutt som en liten skattekiste...
Nå kan Martin også samle knapper og reparere istedet for å kaste. 😊

Med denne ønsker jeg å delta i utfordringen;

Crafting from the Heart  -   Anything goes  #234
Kreativ Scrapping Blogg  -  Sterke farger  #1
Scrappelyst  -  Det du liker best
Love to Scrap Challange Blog -  Anything goes  #117
Nordsalten Hobbyklubb  -  Gled en venn  #167

Billig reparasjon av glidelås

⭐⭐⭐

Denne jakken er ikke ny.

Den er heller ikke så mye brukt.

Det er sikkert en 10-15 år siden jeg kjøpte den.

Problemet, eller for å si det riktig; utfordringen var at jeg ødela glidelåsen da den var helt ny.

Mange ganger har jet tenkt at jeg skulle kjøpt ny jakke og kaste denne,

men det var ikke enkelt å kaste en jakke som jeg likte så godt.

Jeg kontaktet ei sydame som som holder til på City Nord i Bodø.

Hun kunne slå fast at det ville koste ca 1000,- å skifte glidelåsen.

Jeg ville tenke på det.

Kanskje det fantes andre løsninger.

Hun tipset meg om å søke på  ebay,

og så jeg gjorde.

 Problemet var å lukke glidelåsen.

 Den lille dingsen til venstre i bildet var blitt revet av,

og jeg fant aldri metallbiten igjen. 

Jeg søkte vel og lenge på  ebay,

og til slutt fant jeg det jeg var ute etter.

 Det kom en liten pakke i posten.

Jeg må innrømme at jeg var spent på om jeg hadde bestilt rett,

og om det lot seg gjøre å reparere glidelåsen.

Hele 10 par metalldingser inneholdt pakken,

og det var enkelt som bare det å reparere glidelåsen.

Den smale metallbiten trådte jeg på der den skulle sitte,

der etter klemte jeg godt til med ei tang.

Enklere blir det ikke.

Hele pakken kostet meg 100 kroner,

og nå kan jeg reparere enda flere glidelås.

✨

Tenk at det skulle ta så mange år å reparere jakken,

men nå kan jeg virkelig glede meg over at jeg kan bruke den igjen.

Retro kaffekjele

Søstera mi ønska seg en kaffekjele som ga henne gode minner fra barndommen.

Hun har en gammel vedkomfyr, og oppå den har hun sett for seg en slik kaffekjele.

Et stilleben som sikkert hadde vært flott i kjøkkenet hennes.

Slik ser kjelen ut når den er ny.

 Ei venninne av meg, viste meg bilder av forskjellige gamle ting som hun ville selge.

Kjelen som det er foto av nedenfor, hadde hun bestemt seg for å kaste.

"Ingen er vel interessert i å kjøpe denne!" sa hun

og føyde til "Se så slitt den er..
mangler tropp på lokket og et stykke på hanken er også borte"

Jeg tenkte med det samma på søstera mi,

og det endte med at jeg ville berge dette klenodiumet.

Kaffekjelen ser absolutt godt brukt ut.
Et godt tegn på lang og tro tjeneste.
 Derfor tror jeg den skulle bli et flott stilleben
til den gamle vedkomfyren.

 Lokket var desidert den største utfordringen.

Det var mange hakk og bulker i det.

Troppa manglet,

og det var et stort hull der den skulle vært.

 Hvordan skulle jeg klare å reparere lokket best mulig?

Jeg tenkte ei god stund på dette.
I mellomtiden var kjelen satt på vent i kjøkkenskapet.

Konklusjonen ble at jeg aller først måtte prøve å rette ut bulkene.

Ei godt brukt skrustikke bodde i garasjen.
Jeg festet en hammer til denne, og brukte en liten hammer for å rette ut bulkene med.

Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg ikke klarte å klekke ut denne idéen selv.

Gjennom Internett kan man nemlig lære eller få idéer til mye rart.

Jeg fant raskt ut at denne metoden ble noe voldsom mot det tynne metallet.

"Nå var gode råd dyre" eller noe sånt..

Jeg pakket inn redskapene i  tøystykker.

 Fant fram varmepistolen som jeg bruker til scrappingen.

Varmepistolen kan minne om en hårføner, men den blir mye mye mye varmere.

Med andre ord; så ville jeg aldri brukt den til å tørke håret med.
Skrekk og gru...

Med pistolen varmet jeg opp selve lokket, før jeg formet det til med lette slag.

Jeg varmet og banket i flere omganger før jeg måtte si meg fornøyd med resultatet.

Med så mye varme måtte jeg ha noen hendige hjelpemidler tilgjengelig.

 Joda.. lokket ble absolutt bedre..

En god del merker, men det må jeg nok leve med. 

En mann i bygda som drev med trearbeid,
tok utfordringa og ville prøve å lage ei ny tropp til kjelen.

Ei nett lita tropp som han hadde lakkert sort.

På undersiden hadde han festet troppa med en mutter
og ei skive som var stor nok til å dekke hullet.

Jeg ble strålende fornøyd jeg.
Så er det bare å håpe at søster også vil like den.