Retro kaffekjele

Søstera mi ønska seg en kaffekjele som ga henne gode minner fra barndommen.

Hun har en gammel vedkomfyr, og oppå den har hun sett for seg en slik kaffekjele.

Et stilleben som sikkert hadde vært flott i kjøkkenet hennes.

Slik ser kjelen ut når den er ny.

 Ei venninne av meg, viste meg bilder av forskjellige gamle ting som hun ville selge.

Kjelen som det er foto av nedenfor, hadde hun bestemt seg for å kaste.

"Ingen er vel interessert i å kjøpe denne!" sa hun

og føyde til "Se så slitt den er..
mangler tropp på lokket og et stykke på hanken er også borte"

Jeg tenkte med det samma på søstera mi,

og det endte med at jeg ville berge dette klenodiumet.

Kaffekjelen ser absolutt godt brukt ut.
Et godt tegn på lang og tro tjeneste.
 Derfor tror jeg den skulle bli et flott stilleben
til den gamle vedkomfyren.

 Lokket var desidert den største utfordringen.

Det var mange hakk og bulker i det.

Troppa manglet,

og det var et stort hull der den skulle vært.

 Hvordan skulle jeg klare å reparere lokket best mulig?

Jeg tenkte ei god stund på dette.
I mellomtiden var kjelen satt på vent i kjøkkenskapet.

Konklusjonen ble at jeg aller først måtte prøve å rette ut bulkene.

Ei godt brukt skrustikke bodde i garasjen.
Jeg festet en hammer til denne, og brukte en liten hammer for å rette ut bulkene med.

Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg ikke klarte å klekke ut denne idéen selv.

Gjennom Internett kan man nemlig lære eller få idéer til mye rart.

Jeg fant raskt ut at denne metoden ble noe voldsom mot det tynne metallet.

"Nå var gode råd dyre" eller noe sånt..

Jeg pakket inn redskapene i  tøystykker.

 Fant fram varmepistolen som jeg bruker til scrappingen.

Varmepistolen kan minne om en hårføner, men den blir mye mye mye varmere.

Med andre ord; så ville jeg aldri brukt den til å tørke håret med.
Skrekk og gru...

Med pistolen varmet jeg opp selve lokket, før jeg formet det til med lette slag.

Jeg varmet og banket i flere omganger før jeg måtte si meg fornøyd med resultatet.

Med så mye varme måtte jeg ha noen hendige hjelpemidler tilgjengelig.

 Joda.. lokket ble absolutt bedre..

En god del merker, men det må jeg nok leve med. 

En mann i bygda som drev med trearbeid,
tok utfordringa og ville prøve å lage ei ny tropp til kjelen.

Ei nett lita tropp som han hadde lakkert sort.

På undersiden hadde han festet troppa med en mutter
og ei skive som var stor nok til å dekke hullet.

Jeg ble strålende fornøyd jeg.
Så er det bare å håpe at søster også vil like den.