Det var så herlig å skrive "Hagen min, sommeren -18"
Tenk at vi er kommet til 2018 😊
For meg som har levd det meste av livet på 1900-tallet,
har det vært en utfordring å stille hode om til 2000.
For hva skal man si og hva skal man skrive.
Jeg har prøvd ulike benevnelse uten at jeg syns noen av dem hørtes riktig ut...
...men nå så det plutselig rett ut å skrive -18.
Tenk det.. etter 18 år 😉
Lurer på hva ungdommene i dag syns blir mest naturlig?
I sommer tok jeg på meg et prøveprosjekt.
Jeg er så heldig å ha fjæra rett utenfor stuevinduet.
Tanga er jo en kjemperessurs.
Ikke det at jeg ikke visste det,
Ikke det at jeg ikke visste det,
men jeg har liksom ikke benyttet meg av den.
I år var derimot tiden kommet.
I år var derimot tiden kommet.
Da var det bare å finne frem greipa og baljen,
for så å brette opp armene med godt mot.
Det er nemlig en bratt bakke som tanga må bæres opp.
Hvis du ser nøye etter så kan du skimte trillebåra mi på toppen.
Heldigvis har jeg tidligere lagd trappetrinn her,
og nå er det blitt himmelrikets forskjell på tilgjengeligheta til fjæra.
og nå er det blitt himmelrikets forskjell på tilgjengeligheta til fjæra.
Her kan du lese om den jobben.
Det ble bært opp noen baljer med tang.
Etterpå samlet jeg den i en dunge så regnet kunne skylle saltet av.
I år var det ingen problemer med å få hjelp av regntunge skyer.
Nytt blomsterbed
Ved garasjeveggen skulle jeg lage blomsterbed.
Her syns jeg ikke det var noen fare å lage bed.
Husveggene prøver jeg derimot å holde ren for blomster og gress,
det gjør det litt vanskeligere for musa å finne veien inn i varmen.
det gjør det litt vanskeligere for musa å finne veien inn i varmen.
I fjor prøvde jeg lykken 🍀
Jeg plantet noen stauder og løk, uten å bygge opp et bed.
Det gikk som det måtte gå.. nemlig.. heller dårlig.
Det skal nok litt mer arbeid enn som så, for at løk og blomster skal trives.
Det skal nok litt mer arbeid enn som så, for at løk og blomster skal trives.
Det må vel kalles en utfordring at tomta består av leire.
Alt måtte graves bort.
Noen kantsteiner jeg hadde liggende kom nå til nytte.
Deretter fylte jeg lagvis sand, jord og tang.
Spennende...
Hageprimula
Disse søte hageprimulaene vokser her og der i gresset.
Det tar gjerne litt lengre tid mellom hver gang
gressklipperen kommer frem når de står i blomst.
gressklipperen kommer frem når de står i blomst.
De må jo bare nytes 😍
Borhammer til hagearbeid
Ei super dame hadde donert et par avlegger til meg,
og nå var det på tide å sette disse i jorda.
Leire er tungt å jobbe med,
men jeg ønsket jo at plantene skulle få en god start.
men jeg ønsket jo at plantene skulle få en god start.
Det var bare å finne frem det jeg hadde av verktøy.
Spade, trillebår, hørselvern
og borhammeren.
Kan tenke meg at det ikke er så mange av dere som bruker slikt utstyr til hagearbeid,
men jammen ble det et nyttig verktøy.
Ikke godt å se hva som her gjemmer seg i gresset.
Det er ei lita rabarbrarot jeg fant henslengt i bakken ned til fjæra.
I tre år har den stått der uten å vokse noe særlig.
Andre året fikk den det skikkelig tøft.
Da kom gressklipperen og kjørte rett over den.
Tredje året ville den bare ikke vokse...
men til slutt måtte selv jeg forstå at den trengte bedre pleie.
Med borhammeren, ny jord og tang satset jeg på at den ville trives.
Rabarbra
Hullet etter rabarbraen ble utvidet, og der satte ned rosa jeg hadde fått.
Håper det kommer nyper på den.
Da skal jeg lage nypesyltetøy 😋
For å markere trappa til fjæra, satte jeg Skogskjegget ved nedgangen.
Endelig skulle balkongkassene mine få sollys igjen.
Der plantet jeg noen jordbærplanter.
Det ble i alle fall en liten smak av egne jordbær.
Det ble i alle fall en liten smak av egne jordbær.
Blomsterbedet
Det var stauder jeg satset på å plante i bedet mitt i år.
Valmuer var det eneste klare ønsket om innkjøp.
Sibirvalmuer,
de blomstrer så flott, fra tidlig vår til sene høsten.
de blomstrer så flott, fra tidlig vår til sene høsten.
Akkurat som hageprimulaen, så vokser det Sibirvalmuer over alt.
De trives spesielt godt i sanda på gårdsplassen.
Gule og hvite dominerer, med noen innslag av oransje,
mens de røde var fraværende.
Mitt høyeste ønsket var å få røde innimellom de andre.
Heldigvis dukket det røde blomstene opp fra nyrota.
Noen av de oransje som sto veldig utsatt til,
flyttet jeg sammen med den nye rota.
Inngangspartiet
Jeg er såpass fornøyd med dekorasjonen ved inngangen, at jeg tenker fortsatt ha det slik.
Stemor som jeg fikk som småplanter, margaritter og lupiner,
sammen med rundsteiner, et gammelt vognhjul, kavler og drivved.
Et fint blikkfang.
I fjor satset jeg på ferdiggjødslet krukkejord, med godt resultat.
Så ble det i år også, men nå blandet jeg i tillegg tang i jorda.
Tjelden hekket hos naboen i år,
men da eggene var klekket kom hele familien på besøk til meg også før turen gikk videre.
Tjelden har oppdaget trappa jeg lagde,
og nå benyttes den fast for å lede ungene ned til fjæra.
Tjelden har oppdaget trappa jeg lagde,
og nå benyttes den fast for å lede ungene ned til fjæra.
Det kan se ut som at gressklipperen har tatt en skikkelig sommerferie,
men den kom etterhvert fram igjen.
Klaserosene.
Sibirvalmuene med småhjerter ved siden av.
Høstfloks som jeg garantert blir å kjøpe flere av.
Prikkbladet fredløs.
Der har den stått fra gammelt av og er helt harmløs.
I motsetningen til
fagerfredløs som er svartelistet.
fagerfredløs som er svartelistet.
Stemorsblomstene ble nydelige der de vokste inn i hverandre.
Det ble etterhvert vanskelig å skille krukkene fra hverandre ...
...og midt i blomsterhaver klarte jeg å fange ei humle med fotoapparatet.
Stikkelsbærbuskene gjødslet jeg også med tang..
..og det ga resultater 😊
..og det ga resultater 😊
Så langt har jeg ikke hatt bedre avling.
Vinteren i anmarsj
Etter første frostnatta, på tampen av september,
er det fortsatt noen av blomstene som iherdig prøver å vise sin prakt.
Den siste blomstringen av den prikkbladede fredløsen.
Høstfloksen er så vakker
når den blomstrer langt utover høsten
med sine klare skarpe farger.Småhjertene er begynt å blomstre på nytt igjen.
Den siste tapre valmuen henger med hodet.
Rosen står der, full av nye knopper,
men jeg tror ikke de får tid til å blomstre enda en gang.
Mye tyder på at rabarbraen trives atskillig bedre.
Jeg satte ned biter av brøytestikker,
for at gressklipperen skulle vite hvor den skulle hode seg unna.
Her er det skogskjegget som står.
Trærne er på tur til å kaste resten av bladene.
Så dagens usponsede reklame er:
Sank tang - dagen lang.
Tja.. i alle fall noen timer.
Det gir resultater.
Det gir resultater.
💪
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar