Nå er det blitt påske i stua.
Jeg har ikke så mye påskepynt, men jeg er veldig glad i det jeg har.
Noen ganger blir det mer arbeid enn jeg først tror,
men når jeg til slutt blir ferdig...
ja.. da kan jeg virkelig kose meg.
Det er denne stua da..
som jeg ikke kan se for meg at jeg klarer å restaurere hele i ett smekk.
Denne ubehandla panelveggen var både mørk og urolig, sett fra mine øyne.
Trappetrinnene fikk jeg hjelp med å lage nye i fjor,
Vinduene og rundåpningen malte jeg også i fjor.
Veggen er høg og jeg fikk lov til å utfordre høydeskrekken igjen.
Ei 7-trinns gardintrapp, ei mindre gardintrapp
og delvis klatring på vednisjen kom jeg ikke utenom.
Trappetrinnene var heller ikke enkel å dandere gardintrappene rundt.
Jeg blir stadig overrasket over hva jeg kan få til,
ennå så håpløst det mange ganger ser ut som.
"Bit for bit" eller "Bilde for bilde"
som jeg i mine unge år kan erindre fra den tid NRK var enerådende.
Først ble veggen vasket med husvask,
så sparklet og pusset 2 ganger før jeg maskerte med tape.
De skruene og spikrene som ikke skulle flyttes på tapet jeg også rundt.
Lampene i hjørnet valgte jeg å dekke til med aluminium.
Aluminium er tingen når jeg først har lært meg å bruke det.
2 strøk med sperr-grunning og like mange strøk med maling ble det til slutt.
Men jobber var ikke ferdig med det.
Nå måtte tapen fjernes omhyggelig før jeg svingte en liten pensel der det måtte trenges.
Endelig kunne jeg vaske og rydde etter meg.
Det ble en lang dag...
I dag kunne jeg fortsette med kosejobben.
Støvkluten kom frem,
pynten ble hengt opp igjen
og påskepynten kunne atter en gang komme frem i lyset.
Med påskeblomster fra naboen på spisestuebordet,
var påskestemningen ikke til å unngå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar