Ny kjøkkenvifte

Jeg tok en skikkelig råsjanse og bestemte meg for å skifte kjøkkenvifte selv.

Eller det vil si; jeg fikk hjelp av min datter Linda også.

Hmmm...hvorfor skulle ikke jeg klare det?

Uten å undersøke nærmere om hvilke vifter som var "best i test",

endte jeg opp med en BEHA-modell.

Den skulle visst nok være nøyaktig lik en type Asko-modell.

Først åpnet jeg esken til den nye vifta for å studere innholdet.

Deretter gikk det mye tid til å spekulere, tenke og få skrudd ned den gamle vifta.

Så var det å finne ut hvordan den nye skulle monteres, for så å klargjøre den for montering på vegg.

Så langt alt vell.

Nå skulle lillebanet, Mathea, få sove, og vi måtte ta en pause i arbeidet til dagen derpå.

Neste formiddag var det klart for å prøvehenge vifta på plassen sin.

åååå....nei

Her var det noe som ikke stemte.

4 lange skruer skulle feste vifte rett opp i overskapet.

2 fester skulle monteres på veggen bak.

Veggfestene var ikke justerbare, og de var montert slik at de kom i konflikt med skapet ovenfor.

Nå var rådene dyre.

Det endte med at vi tok vifta ut i garasjen, fant fram hammer og spiker for å lage nye hull.

Det skulle være to hull for vært feste, og disse måtte ha rett avstand i forhold til hverandre.

Jeg satset på øyemålet.

Hullene måtte også være passe store for at skruene skulle kunne feste seg i metallet.

Det ble noen nervepirrende minutter, eller helt sikkert mye lengre tid.

Tideliti :)

Resultatet ble perfekt etter mye om og men.

Lyset virket, vifta virket og den var ikke så aller værst stillegående heller.

Ny vifte montert.

Legg merke til oljekanna på benken.

Fikk den til jul av min sønn.

Holder seg ren og pen, heller passe fin mengde av gangen og dråpene renner tilbake i kanna.

Anbefales på det sterkeste til de som ikke allerede måtte ha ei slik i eie.

Jeg måtte jo selvfølgelig ha ei vifte i stål som sto i stil med resten.

Trodde jeg hadde noen gode "førbilder", men den gang ei.

Dette var de jeg hadde arkivert fra den tiden vi flyttet inn i gammelhuset.

Komfyr, topp og benkeplate ble skiftet i fjor,

og nå ble det litt mer helhet på kjøkkenet.

Den svarte benkeplata var bare lekker da den ble valgt ut.

Var spent på om den blanke overflata ville holde seg pen,,,

så lang har den holdt sine mål.

Så dere damer der ute; Ingen grunn for å ikke ta sjansen og prøve.

:)

Gjett om jeg var stolt da vifta var på plass.