fredag 10. november 2017

Verandaen skrider fremover

Nå er det 3. året jeg jobber med verandaen.
For å følge prosjektet kan du lese her om det arbeidet som tidligere er gjort.

Jeg trøster meg selv med at jeg er mye mer fornøyd med det jeg får gjort,
når alt ikke kommer av seg sjøl bare jeg knipser i fingrene...
...og det er faktisk sannheten..

Atter en gang var garasjen fylt opp med isolasjonsplater.

Tidligere har jeg fått gravd, drenert, lagt duk og fylt singel der det var gravd ut.
I år var målet å isolere, legge nytt lag med duk og fylle sand på som toppdekke.


Graveren hadde lagd fall mot sjøen. 
Veldig greit så dreneringa av tomta ikke skulle være bortkastet ;)

Massen som er fylt på har jeg spadd og trillet fra forsiden av huset,
for så å fylle den på der verandaen skal være.

Her er starten av årets prosjekt.
Plutselig fikk jeg veldig bruk for taksteinen jeg hadde liggende.
Noen ganger er det greit å ikke kaste alt...

Innunder hjørnet ble det ikke like enkelt å dandere grusen.

Jeg fant frem en presenning som jeg trillet ut under huset.

Nå var alt klart for å åle seg frem.

Ikke akkurat noe arbeid jeg hadde gledet meg til.
...men må man så må man...

..og det var heller ikke så galt da jeg først kom i gang..

Det hadde ikke vært en spesielt fin sommer i år,
men egentlig ikke så ille heller.

Det begynte å bli høst, og spurven invaderte området i store flokker.

Hele sommeren gikk med til å spa og trille.
Sånt arbeid er tungt og jeg er glad for at jeg kunne bestemme farta sjøl.

Her dukket det opp nye utfordringer.
2 av søylene hadde skjena utover og støttet huset dårlig opp.
I alle fall hvis de ikke ble rettet opp igjen.

Det ble en ny pause i arbeidet, for dette kunne jeg ikke klare alene.

Mens jeg ventet på hjelp,
kunne jeg nyte de vakreste solnedgangene.

Etter at jeg forsto at dette ikke kunne løses med maskiner,
men måtte fikses for hånd,
brukte jeg tiden til isolering og påfylling av masse.

Nå kunne jeg ikke få gjort mer før søylene var rettet opp.

Nyter kveldssola :)

Så ble det frost, til og med julestemning.

..men det varte ikke så lenge,
og muligheten for å fikse søylene åpnet seg igjen.

Det ble noe gravearbeid i bakkant av søylene.
Tykke tau ble festet rundt de solide søylene lenger innunder huset.
Huset måtte jekkes opp.
Resten av arbeidet ble kombinert med å stramme lastestroppene,
samtidig som de fikk noen dunk med ei solid trepåle.

Jeg må bare innrømme at nervene var på høykant.
Det verste som kunne skje, var at de skulle knekke.
Da hadde det blitt et langt større arbeid.

- men heldigvis gikk det bra -

Så var det bare å fortsette å fylle på grus.
Jeg fikk isolert godt rundt søyle og under huset.

Herlig når det siste lasset med grus kunne tippes på plass..

Rundt 35 tonn med singel og grus har jeg flyttet på for egen maskin.
Ikke alt i år da..
..det må være lov å være litt stolt da..


Dagen etterpå var det igjen blitt frost,
men det ble en aldeles nydelig høstdag :)

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...