Etter 2. sommeren med forberedende arbeid til ny veranda er bare halve jobben gjort.
Verandaen ble et naturlig prosjekt etter at taket over selve stua var skiftet.
Les gjerne om dette arbeidet
her.
Verandaen var satt på søyler og festet til husveggen.
Den var et trist syn både innenfra og utenfra.
Søylene var under 1,5 meter lang, eller kort om man vil.
Bare halvparten av dette igjen var gravd ned i bakken.
Så det sier seg selv at dette ikke var godt nok når de ikke stod på fjell.
Trappa var råtten,
vær og vind hadde herjet med gelenderet
og tela hadde presset hele verandaen opp og ned.
Alt etter som hvor moro denne tela ville ha det.
Rekkverket var bygd helt tett og stjal en god del av den fine utsikten min.
Tidligere en høst sagde jeg ei åpning i rekkverket for enklere å måke snøen om vinteren.
Jeg visste jo allerede den gangen at jeg måtte ha ny veranda,
så her var det ingenting å spare på.
Det tyngste arbeidet med å rive overlot jeg til den kyndige medhjelperen.
I fjor høst måtte jeg grave opp foran huset for å skifte stoppekranene.
Både utvendig og innvendig stoppekran var ødelagt.
Denne jobben kan du lese mer om
her hvis du vil.
Overskuddsmassen ble brukt til å planere det noe hellende utearealet,
(jeg kan vel ikke kalle det for hage ennå).
Da gravemaskinen hadde gjort sin del av arbeidet,
måtte resten tas med handmakt.
På grunn av at det også må isoleres videre under huset.
Heldigvis kom min yngste sønn til unsetting.
Sammen klarte vi å grave en god del leire vekk.
Det ble en rimelig stor haug med leire etter at vi var ferdig med arbeidet,
og for å si det slik; Leire er tungt å arbeide med.
USJ...
Så var det bare å tilrettelegge for drenering.
Dreneringsslangen som skulle kobles fra høyre ga meg ei utfordring.
Jeg klarte ikke å finne noen kobling som passet mellom denne og Y-koblingen.
Da var den eneste muligheten å bruke all min kreativitet for å løse oppgaven.
Her kan du lese om dette.
Vinteren kom og jeg fikk ikke gjort mer med grunnarbeidet.
Utenfor stuevinduet vekslet det mellom ei utgravd grop, basseng og skøyteis.
Jeg fikk til og med oppleve at ender svømte og koste seg i bassenget mitt
;)
Før jeg kunne begynne å fylle pukk og singel i gropa måtte jeg legge duk under.
1 meter overlegg måtte det være for at massen ikke skal blande seg med leira.
20 tonn
med pukk og singel måkte jeg fra fremsiden av huset
for å fylle den opp i gropa bak huset.
Dette i tillegg til det arbeidet jeg hadde med hageflekk, singel og pynting foran huset.
Her kan du lese om dette arbeidet.
Må bare si at jeg ble veldig fornøyd med resultatet.
Så må man jo ta seg pauser å nyte utsikten
:)
Senere på sommeren ble det muligheter for å fullføre dreneringsarbeidet.
Heldigvis finnes det minigravere å leie til slikt arbeid.
Jeg kan ikke påstå at jeg er noen gravemaskinfører,
men det kan jo tross alt hende at jeg hadde fått det til likevel.
Da med god tid og mye tålmodighet.
Til tross for min alt for store selvtillit, lot jeg andre ta seg av den oppgaven.
Nå ble både dreneringene og det ene taknedløpet lagt i rør.
Skråningen ned til fjæra er både bratt og lang.
Jeg fikk skrådd den øverste delen av bakken, og laget et lite plan som er grei å gå på.
Nå er det enklere å holde bakken i orden,
og så trenger jeg ikke være like redd for alvorlige fallulykker.
Noe av massen fikk jeg plassert ved det ene hjørnet hvor terrenget skrår nedover.
Dette blir jeg nok å ordne opp i til neste sommer.
Joda,
Det ble mye bedre allerede.
Gleder meg veldig til å bli helt ferdig med verandaen
:)
Denne sommeren ble det i alle fall nok graving og trilling.
Til slutt må jeg vise frem litt av grøden fra egen hage.
Stikkelsbærbusken stod her fra tidligere.
Den ble delt og flyttet på.
Nå begynner den å gi litt bær tilbake igjen.
